hitogditogtilbakehitigjen

Hallo folkens! Lenge siden sist!

Jeg har hatt en periode hvor jeg ikke har blogget i det hele tatt, og igrunn en lang periode, men nå er jeg tilbake, og forhåpentligvis sterkere tilbake. Mye har skjedd siden sist... Jeg ser at mitt siste innlegg hette "livet = crap" eller noe sånt, og unskyld meg, men hahahah! huffame. Husker den tia. Det var en unormal tung periode! Men den er over nå. men tilbake til at mye har skjedd siden sist. Deriblant at psykologen min har slutta... Og istede for at hun blir erstattet blir alle oss "passienter" plassert bakert på ventelista,så nå må jeg vente til høsten igjen, for å få hjelp..

Drøyt!

Så nå vet jeg ikke helt hva jeg skal finne på å gjøre med meg selv. Kontakte noen andre? Bare stå på ventelista? Aner ikke. Nå har det gått et par uker siden hun sluttet, og det har jo på en måte gått greit, men samtidig så merker jeg at jeg ikke i det hele tatt følte meg ferdig "behandlet"

Ja, jeg ser av og til at jeg har blitt bedre, og friskere, men jeg ser også at nå som det har gått noen uker, blir det sjeldnere og sjeldnere fra hver gang jeg ser de små tegnene som sier at jeg er på riktig vei. Jeg føler at ting faller litt tilbake til der det var. Og selv om jeg føler jeg ok nå, betyr det ikke at jeg har det ok, men bare at jeg har slått fra meg alt som heter forbedring, og ikke klarer å jobbe med meg selv lengre, uten hjelp. Uten hjelpen fortrenger jeg alt som skjer, bearbeider ingeting, bare legger det bort å håper jeg slipper å se/høre det igjen. Men jeg vet jo også at det ikke er slik.. Det kommer til å smelle meg rett i trynet igjen snart, men jeg klarer det ikke uten hjelp, ikke uten noen står står på sia meg å forteller meg at jeg kan klare det, og som gir motivasjon og hjelp til å finne løsninger.

Jeg klarer det ikke alene...

Ikke enda...

...

Så enkelt er det bare akkurat nå. Ikke mer å si enn det!

Dette er ingen god morgen :(

Dagen i går var igrunn grei, og så på kvelden ble bare alt dritt :S Og i dag er alt dritt... ååårh, hater slike dager, de er så slitsomme.

Men til dere der ut som faktisk har en god morgen;
God morgen :)

Og til alle sammen;
Han en fin morgen.

Snart er det helg, og da skal jeg sitte hjemme å lese på pensum og skrive oppgave. Snart er det heldigvis påskeferie, og litt etterpå er det klassetur!
Jessda!

Hva skal du i påskeferien?

Ja, nå har ikke jeg hatt jehovas vitne på døra på mange år, men nå nettopp fikk jeg det. Jeg kjente jeg ble irritert over at jeg i det hele tatt åpnet døra, men ble fort engasjert og ble stående å snakke i en time med dem. Disse to damene var helt annerledes enn andre jehovas vitne jeg har opplevd. De historiene om folk som presser seg på, aldri lar deg snakke, putter beina mellom døra så du ikke får lukket, de som snakker i munnen p ådeg, og vrir på alt du sier, de var ikke her i dag. De som var her i dag var intresert i meg, hva jeg gjorde og mine tanker.
Thats it.

De var ikke ute etter å fortelle meg hva jeg tenker og tror, men de lurte rett og slett på hvordan jeg hadde det.

Jeg fikk jo selvfølgelig to kilo med brosjyrer og bøker, men de kan jeg jo bare la være å lese. Den ene virket skremmende nok litt spennende, men den var ikke veldig relatert til religion, den var mest om ungdom og spørsmål, hvem og hvordan skal man forholde seg til.

Ellers i dag reiser jeg til Volda igjen. Har vært hjemme en tur. Bestilte billett på tirsdag og reise hjem på torsdag, og i dag reiser jeg opp igjen. Det har vært godt å være hjemme, men det skal også bli godt å komme opp igjen. Treffe venner og fortsette skolen.

"jo fortere vi kommer igang, jo fortere blir vi ferdig"
Til en hvis grad :P

Hva har du gjort i helga?

Jeg reiser hjem i morgen, på spontantur og blir hjemme til og med tirsdagskvelden. Her er hva jeg har pakket til nå.

Pc + lader
Flybillett
Lommebok med penger, kort og studentbevis
Mobil + lader + ørepropper
Dra ut kontakter i veggene
Vanne blomster
Mate fiskene
Bok + markeringstusj

Ja, i tillegg til dette så har jeg jo også klær og toalettsaker!

Er det noe jeg har glemt?

Når jeg kom til psykologen i går sa hun at jeg så sliten og, og burde ta det mer med ro. Og jeg er enig. Hele kroppen er tung og sliten, og jeg får ikke sove om nettene. Men jeg kan ikke slappe av og ta det med ro helt enda! Har eksamen til mandag, og må derfor bare holde igjen alt av følelser og tanker, og kunn konsentrere meg om den! Kan ta vare på meg selv mandagskvelden! Mener jeg da.
Psykologen var uening, og sa at det er greit nok at du har eksamen, og er stresset over den, og har vanlig skole i tillegg, men det betyr ikke at du skal holde på til du stuper.

Og ja, jeg er ening, men igjen... Eksamen er om fire dager, og etter den, er det ikke eksamen før i juni, og har masse av tid til å tenke på meg selv. men igjen så sier ho bare at det vil alltid komme andre ting du vil prioritere før deg selv, noe som jeg vet er sant, men akkurat nå er det eksamen. Hva jeg velger å prioritere om en uke er greit, da får jeg heller gå på en smell da, og iallefall klare å bestå eksamen.

Nå er helga over. Heldigvis!

Det har skjedd mye denne helgen som som jeg virkelig skulle ønske ikke hadde skjedd. Det har ikke heldt noe alvorlig med meg, men med noen av mine venner, både på torsdag med en av dem, eller, natt til torsdag. Og på fredagskvelden med en annen venninne... Jeg bare sier det. Verden er ond!

Til onsdag skal jeg til psykologen, og jeg burde sikkert fortelle om tingene som har skjedd, for min egen del. Selvfølgelig ville det jo ikke vært for noen andre, men det har preget meg, og jeg har kjent på det hele helgen. Jeg vil ikke fortelle hva som har skjedd, men ille var det, det var ille for meg. Og forferdelig for dem!

Samtidig  vet jeg ikke om jeg er "kar" for å fortelle om det. Det er liksom så nært, og så ferskt, at jeg vet ikke om jeg klarer å fortelle det, jeg får se. Jeg vet iallefall at vi skal snakke om andre tøffe ting, som er vanskelig nok for meg, så vet ikke om jeg vil fortelle om dette også.

Kanskje det er feigt av meg? Kanskje jeg burde fortelle om dette, etterso mdet er fersk, og at det kan være en fordel. At jeg da faktisk KAN bearbeide det, istede for å vente lenge, for lenge, til det bare blir enda vanskeligere? Men så igjen så varer jo bare en psykologtime en time, og jeg tror det vi egentlig skal snakke om vil være tøft nok, og ta den timen jeg har, så kanskje det er like greit å vente, til nestegang? Istede for å snakke om to ting halvveis, så kanskje det er lurt å ta en ting fullt ut, to ganger? Men så igjen, så vet hun om det vi skal snakke om, så hvis jeg velger å ikke snakke om mitt, men heller om det som skjedde i helga, så kan mitt bli til nestegang, for jeg er også redd for at hvis jeg ikke snakker om dette nå, så får jeg aldri gjort det.

Men så. Ja, nå ble det mye "men" her, noe som bare er fordi jeg faktisk ikke vet hva jeg skal gjøre, og jeg er faktisk preget av det som skjedde i helgen. Iallefall nå. Det kan jo være jeg kommer meg over dette uten å snakke om det. Det er jo tross alt ikke meg det skjedde med/mot...

Jeg aner ikke.
Noen som har noen forslag? eller tanker?

Det VERSTE jeg vet må være venner som ikke oppfører seg som venner!

Ja, vær så snill, ha hemligheter for oss... Skuff oss stadig. Og når du etter lang tid har klart å opparbeide tilliten vår igjen, så gjør du dette her... IKKE I DAG... Ikke på Bursdagen hennes. Er du dum med vilje, liksom?  Nei, (!) SÅÅ skuffa er det lenge siden jeg har vært over noe, og jeg skuffer meg selv daglig, så nå har du virkelig gjort noe dumt! Det kommer til å ta EKSTRA lang tid å fikse dette... om det kan fikses...

Sånn, da har jeg fått det ut!

I går var det DDE konsert ja! RÅ stemning! MAGISK rett og slett :)
I dag har jeg bare ligget i fosterstilling på sofaen og vært fyllesyk! Livet <3
Og fra og med nå, til og med mandag har jeg fri, me ndet er eksamenslesing på høyt nivå, fra og med i morgen av. 1,5 uker igjen, til eksamen, ca.

Hva er planene for helga, eller uka?

I kveld braker det løs på Rokken med DDE konsert. Fikk billett til den flotte summen av 250 kroner! Jippi!

Nå blir det liv, rai, rai!

Jeg er fullt klar over hva jeg sier, og i de ALLEr fleste tillfeller er dette noe jeg ikke engang tenkerpå å tenke! Men det finnes et fåtall av mennesker som burde avlives! Det er trist å si, men det finnes mennesker som rett og slett bare er en BYRDE for alle rundt seg.

Igjen, jeg er fullt klar over hva jeg skriver her, og hvor fælt det egentlig er, men igjen (!) De finnes!
Jeg tenker ikke på de som er syke, typisk kreft eller andre sykdommer. Jeg tenker på de menneskene som har en personlighet som ingen andre liker. Det er greit at man ikke skal forandre folk, og at folk skal få være den de er. Men til en viss grense!

Med måte altså!

Det er stor sjanse for at jeg skriver dette innlegget her i rein frustrasjon, og om 15 minutter ikke mener dette lengre, men akkurat nå! I dette øyeblikket mener jeg det!

Det finnes desverre noen mennesker som (iallefall som jeg føler av å til) er ute etter å ødelegge for andre. Jeg snakker ikke om mobbing, men sånne andre ting, kleptomani, ljuging, og anner tull som mange gjør når de er 13 og 14, ikke 20... Jeg kjenner jeg rett og slett blir fryktelig irritert over slike mennesker... Folk som er skrur opp varmen på komfyrer for at andres mat skal bli svidd, folk som kutter opp FIRE par sko til en verdi av 3000 kroner, og som tar andres mat fra frysa... Jeg bor desverre i et hybelhus med åtte andre mennesker, og to av oss blir stadig "terrorisert" av dette menneske. Vi VET HVEM DET ER, og vi har prøvd å ordne opp, både med henne personlig, uten å avsløre noe for de andre som bor her, for å skåne henne litt også. Men neida... Jenta er jo helt kjørt i huet!

Dette er ett menneske som har ødelagt vennskapet sitt men MANGE! MANGE. Blant annet meg! Jeg bryr meg om mennesket, jeg er glad i henne, og oppriktig bekymret, men igjen. Men en slik oppførsel kjenner jeg at jeg bare blir gal og kjempesint! Hvem er det som bryr seg om slike mennesker? Og hva godt gjør dette mennesket mot andre? INGENTING...

Iallefall ikke nå, skaff deg hjelp, sier jeg bare!

Beklager til dere som syntes jeg er KJEMPE fæl nå. Jeg skal ikke si jeg ikke står for det jeg skiver over, men at nå ble det litt nok for meg, og måtte bare få ut frustrasjonen.